– Ved beslutninger som krever analyse av store mengder data, kan man kanskje allerede nå bli holdt ansvarlig hvis man ikke har brukt KI, tror Hedvig Bugge Reiersen i Wikborg Rein.
Kan advokater bli pliktige til å bruke kunstig intelligens som beslutningsstøtte?
Det spørsmålet stiller Wikborg Rein-partner Hedvig Bugge Reiersen seg etter å ha deltatt på et kurs ved handelshøyskolen INSEAD om bruk av KI i styrerommet.
Nylig skrev hun et innlegg i Dagens Næringsliv om hvorvidt det kan tenkes at styremedlemmer etter omstendighetene vil kunne ha plikt til å bruke KI – i den forstand at det vil kunne medføre erstatningsansvar dersom de unnlater det, eksempelvis i komplekse risikovurderinger eller investeringsbeslutninger.
– Forsvarlighetsnormen for advokater er parallell til styremedlemmenes aktsomhetsnorm. Hvis en advokat gjør en feil i for eksempel en due diligence, vil domstolen vurdere om arbeidet var godt nok. Veien kan være kort til å spørre om ikke advokaten burde brukt KI til å analysere de ti tusen dokumentene i datarommet, eller til å gjennomgå omfattende kontraktsutkast fra motparter, mener Reiersen.
– Krever høy kvalitet på beslutningsgrunnlaget
Reiersen utdyper ved å vise til styrerommet.
– Domstolene måler styrer etter aksjelovens regler om styreansvar: Har man fattet en beslutning på et tilstrekkelig opplyst og veloverveid grunnlag, og er vurderingen realistisk, eksemplifiserer hun.
– Hvis et styre for eksempel beslutter å investere i et fabrikkanlegg i Kina på grunnlag av et omfattende beslutningsgrunnlag som inneholder en stor mengde data, og som senere viser seg å bruke komponenter i produksjonen som er utvunnet i strid med menneskerettighetene eller som påfører utslipp, må styremedlemmene i retten svare for hvorfor de anså investeringen som forsvarlig. En dommer vil da kunne spørre: «Hvorfor brukte dere ikke KI-verktøyet dere hadde tilgang til for å analysere denne risikoen?». Aktsomhetsnormen krever i dag en viss kvalitet på beslutningsgrunnlaget.
Kommentarer