Lyskebrokk (TRR-2026-663)
Trygderetten – Kjennelse 20. mai 2026 | Publisert på Lovdata 4. juni 2026
Domssammendrag:
«Den ankende parten arbeidet som sveiser. Under arbeidet måtte han bruke betydelig kraft for å løsne et rør som hadde satt seg fast. Etter hendelsen opplevde han sterke smerter, og det ble senere konstatert lyskebrokk som nødvendiggjorde operasjon. Retten kom til at skaden ikke kunne anses som en arbeidsulykke. Vilkårene etter ftrl. § 13-3 andre ledd første og andre punktum var ikke oppfylt, ettersom hendelsen verken falt inn under det markante eller det avdempede ulykkesbegrepet.
Henvisninger: Trygderettsloven (1966) §21 | Folketrygdloven (1997) §13-3.»
Domssitat om årsakssammenheng ved yrkesskade:
«Yrkesskadedekning reguleres av folketrygdloven kapittel 13. Definisjonen av yrkesskade følger av folketrygdloven § 13-3 […].
Bestemmelsen oppstiller et krav om årsakssammenheng, jf. ordlyden «skyldes». Ifølge praksis gjelder hovedårsakslæren. Det vil si at det først må foreligge tilstrekkelig årsakssammenheng der arbeidsulykken er den dominerende årsaken til skadefølgen, jf. Rt-2005-495 avsnitt 65 flg. og Rt-2006-735.»
Domssitat om det markerte ulykkesbegrepet:
«For at hendelsen skal legges til grunn som en arbeidsulykke etter folketrygdloven § 13-3 annet ledd første punktum (det markerte ulykkesbegrepet), er det krav om at det må ha skjedd en plutselig og uventet ytre hendelse. Det er en gjenstand eller lignende utenfor den trygdedes kropp som må komme plutselig og uventet, og som må skape ulykken for at det skal foreligge en markert arbeidsulykke. Det at en skade oppstår plutselig og uventet oppfyller ikke dette vilkåret.»
Domssitat om det avdempede ulykkesbegrepet:
«Det avdempede ulykkesbegrepet, etter folketrygdloven § 13-3 annet ledd annet punktum, forutsetter en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. I HR-2009-2380-A ble det blant annet uttalt:
«Dersom det ikke har skjedd en ulykkesartet hendelse, kreves det altså at den trygdede har vært utsatt for en påkjenning eller belastning utenfor arbeidets alminnelige ramme – det må ha skjedd et avvik fra det normale i vedkommende arbeid. Avviket kan enten bestå i at arbeidstakeren har utført oppgaver som ligger utenfor rammene for arbeidet, eller i at ordinært arbeid har blitt gjennomført på en uvanlig måte, men avviket må uansett ha medført en usedvanlig påkjenning eller belastning.»
[…]
Om kravet om usedvanlig påkjenning eller belastning uttaler Høyesterett i Rt-2009-1626 at avvik fra det normale i skadelidtes arbeid kan anses som en arbeidsulykke etter det avdempede ulykkesbegrepet. Av dommen fremgår at det kreves at en har vært utsatt for:
«en påkjenning eller belastning utenfor arbeidets alminnelige ramme – det må ha skjedd et avvik fra det normale i vedkommende arbeid. Avviket kan enten bestå i at arbeidstakeren har utført oppgaver som ligger utenfor rammene for arbeidet, eller i at ordinært arbeid har blitt gjennomført på en uvanlig måte, men avviket må uansett ha medført en usedvanlig påkjenning eller belastning.»»
Domssitat om beviskrav og bevisvurdering i yrkesskadesaker:
«Beviskravet er sannsynlighetsovervekt, og det er de tidsnære bevis som tillegges størst vekt, jfr. HR-2018-2344-A og Rt-1998-1565. Det er den ankende part som har bevisbyrde.»
Kommentarer