Skrevet av Bjarte Askeland
Sammendrag
Artikkelen drøfter spørsmålet om hvor grensen skal trekkes mellom prejudikatsanvendelse, basert på Høyesteretts dommer, og fri bevisbedømmelse under årsaksvurderinger i personskadeerstatningsretten. I artikkelen tematiseres særskilt hvordan lavere domstoler kan og bør forstå Høyesteretts vektlegging av begivenhetsnære bevis.
Innledning
På erstatningsrettens område er det en viss tradisjon for at lovgiver overlater reglenes nærmere grensedragninger til rettspraksis. Høyesterett har i tråd med denne tradisjonen tatt et stort ansvar for rettsutviklingen på området. I personskadeerstatningssaker kan Høyesterett bidra til materiell rettssikkerhet og forutberegnelighet både for skadelidtes side og for ansvarssiden. Grensen for Høyesteretts institusjonelle kompetanse til å treffe prejudikater som er bindende for lavere domstoler, er i denne sammenhengen viktig. Grensen for Høyesteretts institusjonelle kompetanse følger av at det må trekkes et skille mellom rettsanvendelse og de lavere domstolers bevisbedømmelse, som i sin kjerne er fri, også fra føringer fra Høyesterett.
I henhold til tvistelovens system må det i tråd med den nevnte grensegangen skilles mellom «rettsanvendelsen» og bevisbedømmelse. Det er i mange sammenhenger vanlig å referere til «rettsanvendelse» for det som ikke er bevisbedømmelse, og i det følgende gjør jeg det samme. Under rettsanvendelsen har Høyesterett i henhold til norsk rettskildelære og sikker rettspraksis som kjent kompetanse til å treffe prejudikatsavgjørelser. Med betegnelsene «prejudikat» og «prejudikatsvirkning» sikter jeg til forskerfellesskapets omforente forståelse av disse begrepene, som befriende enkelt er formulert slik av Ola Mestad: «Prejudikatsvirkningen av en dom er den virkningen en dom har for senere saker.» Andre forfattere har lignende forståelse av begrepene. Prejudikatsvirkningen av en dom sikrer at like saker behandles likt, noe som bidrar til rettssikkerhet for borgeren. I vår sammenheng er det viktig å merke seg at prejudikatslæren tradisjonelt og historisk kun har gjeldt rettsanvendelsen.
Kommentarer