Trinnfall (TRR-2025-3316)
Saken gjaldt spørsmål om godkjenning som yrkesskade. Den ankende part gjorde gjeldende at hun etter et fall på arbeidsplassen fikk plager, blant annet smerter i høyre hofte og fot. Hun krevde at disse plagene skulle godkjennes som yrkesskade.
Retten kom, i likhet med ankemotparten, etter en samlet vurdering av sakens dokumenter, til at årsakssammenheng mellom hendelsen og de anførte plagene ikke var sannsynliggjort. Retten pekte blant annet på at ulykken, slik den var beskrevet, hadde et begrenset skadepotensial for høyre hofteområde. Retten la også vekt på at det ikke forelå dokumentasjon på plager før skademelding ble levert, om lag fire uker etter ulykken. Ankemotpartens vedtak ble stadfestet.
Domssitater om årsakssammenheng (trygdrett)
Spørsmålet om årsakssammenheng skal avgjøres etter hovedårsakslæren, jf. Rt-2005-495 avsnitt 65 og Rt-2006-735. Dette innebærer at arbeidsulykken må være den dominerende årsaken til skaden. Hovedårsakslæren suppleres av et fordelingsprinsipp. Fordelingsprinsippet innebærer at selv om arbeidsulykken ved samvirkende årsaker ikke er den dominerende årsaken til skaden, kan skaden likevel delvis godkjennes som yrkesskade der den yrkesbetingede faktor utgjør 50 prosent eller mindre av årsaken. Etter praksis ses det likevel bort fra bagatellmessige bidrag, anslått til lavere enn ti prosent, jf. TRR-2022-3782.
Ved vurderingen av om det foreligger årsakssammenheng skal det blant annet tas hensyn til om den aktuelle hendelsen kunne medført den aktuelle skaden (skadeevne), om symptomene tyder på at det er sammenheng mellom arbeidsulykken og skaden, og om det er andre sannsynlige forklaringer på skaden, jf. Rt-2007-1370 avsnitt 38.
Det er den ankende part som har bevisbyrden for at vilkårene for godkjenning av yrkesskade er oppfylt, og beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt. Ved vurderingen vil de tidsnære bevisene ha størst vekt, jf. HR-2019-2336-A avsnitt 35.
Retten har kommet til samme resultat som ankemotparten, og vil bemerke:
Den ankende part jobbet i en skolekantine da hun 13. november 2023 mistet balansen og falt på vei inn til skolen med varer hun hadde handlet. Ifølge melding om yrkesskade av 14. desember 2023 og skadeforklaring 24. januar 2024 mistet hun balansen grunnet et opphøyd trappetrinn på ca. 30 cm. Hun hadde to store IKEA handleposer i begge hender/over hver skulder, og det var 12 frosne brød i hver pose. Det angis at hun ikke kunne ta seg imot med hendene, at hun kjente at begge beina sviktet under henne og at hun falt på gulvet.
Det heter i skadeforklaringen:
«Jeg kjente og hørte at noe skjedde i begge beina, men høyre lår og lysk var mest smertefull. Dagen etter var smerten verre. Vondt for å gå normalt.»
Det fremgår videre av journalnotat 25. januar 2024 fra fastlegen at den ankende part ved arbeidsulykken den 13. november 2023, knakk sammen i begge knær grunnet tung last da hun kom over dørstokken, og hun at landet «så lang hun var rett ut på gulvet». Etter å ha gått noen meter, kjente hun en intens smerte i høyre lyske, og denne smerten hadde vedvart. Ved undersøkelse haltet den ankende part litt på høyere fot når hun reiste seg og begynte å gå. Etter hvert gikk hun uten å halte. Passiv utoverrotasjon i høyre hofte ga intens smerte på slutten av bevegelsen, og hun klarte ikke selv å gjøre dette.
Den ankende part har anført at det tok noe tid før hun oppsøkte lege. Bakgrunnen for dette var at hun håpet at plagene ville gå over av seg selv. I tillegg jobber hun i kantina på en ungdomsskole. Dersom hun ikke er på jobb, blir kantina stengt. Hun opplever dette som svært ubehagelig og yter ekstra for å unngå fravær.
Hun angir at hun hele tiden etter ulykken har hatt plager og at dette kan bekreftes av vitner. F.eks. vil renholder og kontorfaglig medarbeider ved skolen kunne bekrefte den ankende parts forklaring. Det forhold at arbeidsulykken og det påfølgende plagene ikke ble tatt opp med lege før 25. januar 2024 kan etter den ankende parts oppfatning ikke tillegges avgjørende vekt, ettersom det er andre bevis for at hun faktisk pådro seg en yrkesskade som følge av fallet på skolen. Hun registrerte skaden hos arbeidsgiver, og hun tenkte at dette ville være tilstrekkelig. Hun fikk ingen informasjon eller veiledning fra arbeidsgiver om at hun i tillegg burde oppsøke lege. Da den ankende part ikke hadde tilsvarende plager før den aktuelle hendelsen på jobb, angir den ankende part at det er tilstrekkelig bevis for at det er årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og den ankende parts plager.
Retten har etter en samlet vurdering av sakens dokumenter kommet til at det ikke er sannsynliggjort årsakssammenheng mellom arbeidsulykken den 13. november 2023 og den ankende parts plager som søkes godkjent som yrkesskade.
...
Etter en samlet vurdering av dokumentasjonen finner retten det sannsynliggjort at skadehendelsen 13. november 2023, hvor den ankende part falt fremover fra egen høyde, hadde begrenset skadevoldende potensial hva gjelder skade i høyre hofteområde. De påviste MR forandringene, tendinopati/irritasjon i sener ved sittebensknuten og hoftekulen samt rift i leddleppen, er ikke skadespesifikke. Funnene kan etter rettens syn skyldes belastning over tid, selv om en traumebetinget årsak ikke helt kan utelukkes. Det er ingen klar sammenheng mellom de nevnte MR funn, og den ankende parts senere plager. Det er videre etter rettens vurdering ikke fremlagt dokumentasjon som kan sannsynliggjøre akuttsymptomer. Retten viser til at hoftesmerter først er dokumentert gjennom skademelding fire uker etter hendelsen. Deretter nevnes smerter i lysken og høyre fot i journalnotat fra fastlegen av 25. januar 2024. Det at renholdsarbeider på skolen opplyser å ha sett at den ankende part haltet etter fallet, er ikke tilstrekkelig til å sannsynliggjøre brosymptomer.
Retten viser videre til at det ikke er dokumentert at den ankende part i den aktuelle perioden fikk tilrettelegging av arbeidsoppgaver, og hun var heller ikke sykmeldt i denne perioden. Det er heller ikke dokumentert uttak av egenmelding, før den ankende part oppsøkte lege over to måneder etter arbeidsulykken. Retten legger lite vekt på legeerklæring fra fastlege D, da den ikke bygger på trygdemedisinske prinsipper. Det at plagene tidsmessig har oppstått etter arbeidsulykken, er etter rettens vurdering i seg selv ikke tilstrekkelig til å sannsynliggjøre årsakssammenheng.
På bakgrunn av dokumentasjonen i foreliggende sak har retten kommet til at det ikke er sannsynliggjort årsakssammenheng mellom skadehendelse 13. november 2023 og den ankende parts plager som søkes godkjent som yrkesskade.
Domssitater om Arbeidsulykkebegrepet
Yrkesskade er regulert i folketrygdloven § 13-3, og bestemmelsens første ledd lyder slik:
«Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket, se §§ 13-6 til 13-13.»
For å få godkjent en skade som yrkesskade må det altså ha skjedd en arbeidsulykke, og det må være årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og skaden.
Domssitater om sakskostnader
Sakskostnader
Den ankende part har lagt ned påstand om å bli tilkjent sakskostnader.
Hvis kjennelsen er til gunst for den ankende part, skal retten etter trygderettsloven § 29 pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part.
Da avgjørelsen i ankesaken ikke er til gunst for den ankende part, kan sakskostnader ikke tilkjennes.
Kommentarer