Flere sentrale aktører kritiserte forslaget i høringen, men fredag la regjeringen likevel frem et lovforslag som setter tak på hvor mye man kan få i erstatning for urettmessig straffeforfølgning.
Frem til 2015 var det sjelden snakk om store erstatningsbeløp for urettmessig straffeforfølgning, Det har endret seg kraftig. Transocean-saken og en rekke andre høyt profilerte økonomiske straffesaker har endt med digre erstatningsutbetalinger. I et lovforslag justisdepartementet sendte ut på høring i fjor, foreslo Justisdepartementet departementet to radikale grep:
For det første skulle det innføres et tak på 160 G for statens objektive ansvar, for tiden rundt 20 millioner kroner. For det andre skulle kun fysiske personer få erstatning på objektivt grunnlag. Juridiske personer, selskaper, vil være henvist til å kreve erstatning etter alminnelige erstatningsregler, typisk ved å dokumentere culpagrunnlag.
Fikk kritikk
I høringsrunden var Advokatforeningen svært kritisk til forslaget. Foreningen mente det ved straffeforfølgning er nærliggende å trekke parallell til det objektive erstatningsansvaret for skade voldt ved «farlig bedrift», og at erstatningsordningen snarere bør utvides enn innskrenkes.
«Tvert imot vil det fremstå som støtende om staten gjennom objektivt ubegrunnet bruk av sitt voldsmonopol ansvarsfritt skal kunne påføre enkeltindivider omfattende tap. Det er nærliggende å trekke paralleller til den grunnlovsfestede ekspropriasjonserstatningsretten», skrev Advokatforeningen.
Også Riksadvokaten var kritisk, og fryktet at utelukkelsen av «krav det er formålstjenlig og rimelig at staten uten videre erstatter» vil kunne føre til flere sivilrettslige søksmål».
Kommentarer