Arbeids- og inkluderingsdepartementet, i samråd med Finansdepartementet, legger i denne proposisjonen fram forslag til lovendringer for å øke fribeløpet for uføretrygd fra folketrygden og uførepensjoner fra tjenestepensjonsordninger. Økt fribeløp innebærer at uføre kan tjene mer uten at uføretrygden eller uførepensjonen blir redusert. Forslaget er en oppfølging av Stortingets budsjettvedtak for 2026, samt oppfølging av vedtak 70, 5. desember 2025. Det blir foreslått endringer folketrygdloven § 12-14, lov om Statens pensjonskasse § 29, lov om pensjonsordning for sykepleiere § 15, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 12 og lov om tjenestepensjon § 8-9. I tillegg foreslås det endring i folketrygdloven § 10-5 for å unngå at økt fribeløp gjør at uføre får svekket tilgang til hjelpemidler i arbeidslivet.
KI-generet sammendrag av lovforslaget Prop. 62 L (2025–2026):
Proposisjonen foreslår å øke fribeløpet for uføre fra 0,4 G til 1 G, slik at personer med uføretrygd og enkelte uførepensjoner kan tjene mer uten at ytelsen blir redusert. Endringen følger opp Stortingets budsjettvedtak for 2026 og skal gjøre det mer lønnsomt å kombinere uføreytelse med arbeid.
Forslaget innebærer samtidig en ventetid på to år: De to første årene etter innvilget uføretrygd, eller etter økning av uføregraden, skal fribeløpet fortsatt være 0,4 G. Deretter økes det til 1 G. Ordningen skal gjelde både for løpende og nye saker, og tilsvarende regler foreslås også for offentlige og private tjenestepensjonsordninger.
Departementet peker på at et høyere fribeløp kan gjøre det mer attraktivt for uføre å arbeide mer, men framhever også flere ulemper. Blant annet kan ordningen gjøre det mer gunstig å få høyere uføregrad enn det som faktisk er nødvendig, og den kan føre til at enkelte får samlet inntekt som nærmer seg eller overstiger det de kunne hatt i fullt arbeid. Departementet vil derfor følge utviklingen nøye.
For å hindre at lovendringen svekker tilgangen til hjelpemidler i arbeidslivet, foreslås det samtidig en særskilt endring i folketrygdloven § 10-5. Denne skal sikre at personer med 100 prosent uføretrygd fortsatt kan få arbeidshjelpemidler dersom det er sannsynlig at de kan oppnå arbeidsinntekt over 0,4 G.
Lovendringene er ment å tre i kraft fra 1. oktober 2026, men med virkning fra 1. januar 2026. De økonomiske konsekvensene er betydelige: Helårsvirkningen for uføretrygd er anslått til om lag 762 millioner kroner, mens utgiftsøkningen i 2027 anslås til over 1,3 milliarder kroner på grunn av både løpende virkning og etteroppgjør.
Kommentarer